Lyst til å studere Kinesisk i Kina?
I September blir det 10 år siden jeg satte beina i Beijing, Kina. Det har skjedd så mye her sammenlignet med hjemme i Norge at det føles nesten som 50 år har gått forbi. Interessen for å komme hit har også vokst mye, og jeg får en del forespørsler fra andre som vil komme hit, så jeg tenkte å lage en liten side angående emnet.
For fem år siden ble jeg intervjuet av kommunen hjemme. Det er kanskje dette intervjuet som har gjort at folk tar kontakt med meg. Iallefall, det som jeg sa da holder fortsatt og gir et godt innblikk i hvordan den første tiden kan bli. Men, jeg vil gjerne svare på en del andre spørsmål som jeg får; spørsmål som jeg selv stilte før jeg dro:
Hvor lang tid tar det å lære seg Kinesisk?
Svaret jeg fikk da jeg stilte det til en viss “ekspert i Kinesisk” jeg fant på Usenet News var at alt under 10 år var bortkastet; Kineserne ville bare le av deg. Glad er jeg at jeg tok dette rådet med en klype salt!
Generelt sett tar de ca. 1 år før du kan følge med i de fleste samtalene på Kinesisk, hvis du studerer fulltid i Kina. Du kan holde veldig enkle samtaler med Kinesere etter 3-6 måneder, så denne tiden er fyllt med en følelse av forbedring, og alt er fryd og glede. Det er en fantastisk følelse når du kan holde samtaler med folk på Kinesisk.
Selv studerte jeg i 4 måneder før jeg begynte å jobbe. Noen er veldig disiplinerte og har en arbeidssituasjon som tillater deltidsstudier ved siden av jobb, men selv la jeg bort tekstboken når jeg begynte å jobbe. Så lenge du har grunnlaget kan du fortsette å forbedre din muntlige Kinesisk bare ved å bo i Kina–men se nedenfor for flere tips.
Hvordan bør jeg studere Kinesisk?
Studér i Kina. Det er nesten bortkastet tid å studere i utlandet siden du ikke har en omgivelse. To måneder i Kina tilsvarer kanskje to år i utlandet, iallefall når det gjelder muntlig nivå.
Start så snart du kommer til Kina. Du bør benytte den ekstra motivasjonen du har i de første månedene, samt så raskt som mulig lære deg nok Kinesisk slik at du ikke venner deg til å være avhengig av venner og tolker til hjelp; vaner er vonde å vende.
Omgi deg med Kinesisk. Lytt på Kinesisk musikk, ta bussen, finn Kinesiske venner, vær interessert i å lære Kinesisk kultur. Noen utlendinger går så langt som å sky andre utlendinger i begynnelsen, eller til og med flytte til småbyer hvor det ikke fins andre utlendinger. Det er tungt å konsentrere seg så mye bare for å snakke, og du kan regne med kultursjokk og panikkfølelser omtrent hver måned i begynnelsen. Trøst deg med at det blir lettere etterhvert; husk at en ukomfortabel følelse er ett tegn på at du utfordrer deg selv, at du lærer.
Terp på uttalen. Tonene er veldig viktige; fokuser på uttalen og pinyin de første 2-4 ukene. Oppsøk noen som kan gi veldig kritisk tilbakemelding om hvordan tonene dine er; i klasser og andre situasjoner er det begrenset hvor mye tid lærere orker og gidder å bruke på å terpe på tonene dine. Det blir vanskelig å lære toner senere hvis du ikke lærer dem først, og Kinesere har vanskelig å forstå “utenlandske toner”; det er mange skremme-eksempler på folk som har bodd mange år i Kina og kan snakke, men ikke gjøre seg forstått. Nordmenn har det generelt sett enkelt med uttalen, bortsett fra tonene og aspirerte lyder med flat tunge: qi, si, og xi.
Skreddersy undervisningen. Du bør først lære et ordforråd som vil hjelpe deg i hverdagen slik at du kan praktisere Kinesisk så mye som mulig. Mange av skolebøkene er laget av Kinesiske lærere for mange år siden; de situasjonene du vil befinne deg i er ikke de samme. Du burde, for eksempel, lære deg å ta drosje, å snakke om landet du kommer fra, hobbyene dine, å komme deg på internettet via wifi, og å kjøpe ting og tang. For å få til dette må du nesten leie en privatlærerer eller skaffe deg en “språkpartner”, en som du kan utveklse praksistimer med; en time Engelsk mot en time Kinesisk. Lag ordlister på engelsk for hver situasjon du vil lære, og la språklæreren eller språkpartneren din oversette dem i lag med deg.
Studér “non-stop”. Ha med deg en liten notisblokk hvor du noterer ned nye ord. Ikke vær sky, snakk så mye som mulig. Ikke vær redd for å spørre om ord du ikke kjenner. Dra på ekspedisjoner med Kinesere–det er mye enklere å ha noen å spørre enn å forsøke å slå opp ord i ordbøker.
Plugg ord. Kinesisk har en svært enkel gramatikk, og den vanlige analytiske metoden vi bruker for å lære andre språk (for eksempel Engelsk) fungerer ikke like bra. Kinesisk har absolutt ingenting til felles med andre latinske eller germanske språk, så det er ingen “knagger” å henge kunnskapen på. Du må “hamre inn” nye knagger med å repetere til du omtrent vil spy. Dette er slik de underviser Kinesisk ved universitetene, og det virker! Ved å utsette oss for lyder og setninger mange ganger så formes det mønstrer i hjernen, og disse mønstrene gjør at vi forstår hva som ble sagt umiddelbart. Det er lite analyse involvert; den kan komme senere.
Gi opp tegnene. Du bør lære noen Kinesiske tegn (iallefall ditt eget Kinesiske navn!), samt hvordan de henger sammen og hvordan de skrives. MEN, i motsetning til språk basert på alfabet så har tegnene fint lite til felles med hvordan ting uttales. Det er nesten dobbelt arbeid å lære seg tegn, plus det er en veldig ensom aktivitet. Det er mye enklere å lære seg muntlig Kinesisk… du trenger bare å være i Kina. Sannheten er at du strengt tatt ikke trenger mange tegn for å leve i Kina; du vil gå glipp av nyhetene og å lese nettsted, men du kan fortsatt kommunisere med folk og venner, og det er jo det viktigste. Jeg kan omtrent 1,500 tegn, og det er nok til å lese nesten alle skilt og enkle samtaler, til og med til å jobbe i store selskap og å starte mitt eget selskap her! De fleste Kinesere kan mellom 5,000 og 10,000 tegn, regner jeg med, og det er nok til å lese aviser, men de er jeg lite interesserte i uansett. (Dette er i ferd med å endre seg ettersom media her åpner seg og blir mer interessant.)
Har du noen anbefalinger angående skoler?
Standard-Kinesisken heter putonghua og snakkes i mer eller mindre grad nord i Kina. Dialekten i Beijing er nok den som kommer nærmest putonghua, selv om de i hovedstaden har en tendens til å legge til en r etter alle ord.
Jeg studerte ved Beijing Language University (BLU) som i sin tid også het Beijing Language Institute (BLI) og senere Beijing Language and Culture University (BLCU). Det er nok den største språkskolen i Kina, og har både Kinesere som studerer utenlandske språk og utlendinger som studerer Kinesisk. Dette er en fin blanding siden det gjør det enkelt å finne språkpartnere.
BLU ligger, sammen med flere hundre andre universitet, i den nordvestlige kanten av Beijing (Haidian), og er nok best for heltidsstudier. Mange av de andre universitetene har også gode Kinesisk-studier for utlendinger; blant de mest populære er Renmin Daxue, Qinghua Daxue (Kinas NTNU/MIT), og selvfølgelig Peking University.
Den mest “utelandske” og moderne delen av Beijing er på østkanten (Chaoyang). Hvis du er så heldig å jobbe der fins titalls språkskoler hvor du kan studere på deltid i klasser eller med egen-lærer. City Weekend er en fin ressurs for utlendinger i Beijing og Shanghai, og inneholder også en liste over språkskoler.
I Shanghai er det mest berømte universitetet Fudan University, og de har en del samarbeidsprogrammer med norske skoler og universitet.
I stedet for å bare studere kan du søke på jobb eller internship hos firma i Kina, som for eksempel firmaet jeg har startet og jobber i, Exoweb. Vi er alltid på utkikk etter flinke programvareutviklere og folk med forretningsteft, har folk fra hele verden (vel, iallefall 10 land) jobbende hos oss allerede, og vi er fleksible med hensyn til arbeidstid
Hvordan vil jeg bli mottatt? Vil jeg bli ensom?
Nei, det er veldig vanskelig! Kineserne er generelt sett veldig sosiale og interesserte i utlendinger; spesielt hvis du er fra vesten, særlig hvis du kommer fra Nord-Europa, og har du blondt hår og blå øyne så blir det nesten ikke bedre. Kina er rasistisk, men for personer som ser ur-norske ut så er det omtrent omvendt rasisme. Japanere of Afrikanere har det ikke like lett.
Dessuten fins det hundre tusenvis av andre utlendinger i storbyene, og mange organisasjoner som holder møter og sammentreff. Utlendingene i Beijing er også veldig interessante, synes nå jeg. De kommer fra hele verden, med variert bakgrunn, kan alle snakke flytende Engelsk, og er often veldig initiativsrike.
Så, hva venter du på?